?

Log in

  räring.
05 August 2009 @ 01:57 pm
 
 
  räring.
15 August 2008 @ 09:29 am
En sommmer da jeg var sju år dro vi for å besøke filletante Gudveig på nesodden. Barnebarna hennes, Adrian og Nikolai, var der og de satt på gulvet i gangen med en skoeske i fanget og mark i henda. Oppe i skoesken lå det masse bomull og en liten lilla bønne, eller det var sånn den så ut men det var en gjøkunge, en liten gjøkunge med store øyne og altfor stram hud, som hadde altfor stort nebb for den lille kroppen sin og ingen mamma som ville ha den.

I går besøkte jeg bestemor, som ligger på hjerteavdelingen og som ikke ser ut som noens bestemor, men som en liten gjøkunge. Hun er tilogmed like lilla. Og jeg tenkte at hvis jeg ville kunne jeg puttet henne i en skoeseke, og matet henne med mark. Men det kan jeg ikke. Jeg kan sitte og holde henne i hånden mens jeg ser at hun dør mer denne timen enn den forrige. Så drar jeg hjem, og senere kommer det noen andre og ser på at hun dør mer i hendene deres enn hun gjorde i mine. Hun dør bare mer for hver dag. Det er det som skjer. Hun blir mer lilla, hun blir mindre, og i et rødt hus sitter det en bestefar som er like liten og håper så mye at han blir lilla han også. Som ikke klarer å snakke om annet enn drømmer, fordi all logikk sier at hun skal dø, mens i drømmene sine har han kontakt med henne i hendene sine.

Gjøkungen døde noen timer etter at jeg hadde dratt fra nesodden. Så det er visst sånn det skjer. Vi blir lilla også dør vi. Den eneste gangen hun klarte å samle seg skrek hun etter smertestillende, og jeg tenker at det er nok nå. Jeg håper hun får dø snart, at hun slipper taket.
 
 
  räring.


I dag har jeg malt noe jeg liker for første gang på et år eller mer. Det er ikke så avansert, men jeg liker det. Artaud er så søt som gammel, og han ser litt ut som en prest, synes jeg. Jeg skal henge det opp når jeg flytter, som inspirasjon eller noe. Ikke at jeg vil bli som mannen, men han hadde jo et sanseapparat ut av denne verden, åå. Og neste år skal jeg studere teoriene hans og tenke helvete, mannen var gal. Så utrolig fantastisk gal.
 
 
  räring.
10 July 2008 @ 03:54 pm
3 ting jeg liker tirsdag 10. juli:


1. Muffins! Spesielt med bær, og det fine med å bo i hakadal er nettopp at man har bær i hagen, eller hvertfall i naboens hage. Disse er med rips og markjordbær, fordi bringebærene enten er vekk eller ikke kommet ennå. Hva vet jeg, men de ble kjempegode hvertfall. Og fine, synes jeg.

2. Kurt Vonnegut jr. Jeg vet at jeg skriver mye om ham, men han er så fin på alle måter, og om jeg elsker fiksjonen hans så elsker jeg det han skriver om seg selv enda mer. Om bøkene sine, om broren og søsteren. Spesielt om broren. Jeg får bare lyst til å smile og gråte og sitte ved siden av ham på trappa med hagenissen. Kanskje holde ham i hånden og si at Kurt, du er min helt. Jeg liker at han er så idealistisk og modig og god mot karakterene sine.
"My books so far have argued that most human behavior, no matter how ghastly or ludicrous or glorious or whatever, is innocent."

3. Pensumliste for teaterteori og manifester;

Artaud, Antonin: Det dobbelte teater, Oversettelse, kommentarer og etterord ved Kjell Helgheim. Oslo 2004. Solum Forlag. 190 s.

Bentley, Eric: The Theory of the Modern Stage, London 1992. Penguin Books. Utdrag 300 s.

Brook, Peter: The Empty Space, London 1990. Penguin Books. 160 s.

I tillegg tre kompendier er som er å få kjøpt på Kopiutsalget på Akademika på Blindern. Husk å ta med studiebevis.

Del 1: Mejerhold, Vsevolod E.: Det teatralske teater, 210 s.

Del 2: Barba, Eugenio: De flydende øer og En kano af papir,

Grotowski, Jerzy: Towards a Poor Theatre,

Kirby, Michael: "Introduction" i Happenings,

Scechner, Richard: "6 Axioms for Environmental Theatre" i The Drama Review,

Del 3: Knut Ove Arntzen: "Visual performance og prosjektteater i Skandinavia" i Spillerom, katalog vol. 1, 1990. Side 4-21.

Brockett og Findlay: "The Interwar Years in the Soviet Union" i Century of Innovation, 1991. Allyn and Bacon. Side 137-157.

Vsevolod Meyerhold: "Fremtidens skuespiller og biomekanikk" i Europæisk Avantgarde Teater 1896-1930, bind 3, 1978. Odense Universitetsforlag. Side 158-164.


Jeg får helt vann i munnen og gåsehud på kroppen. Ærlig talt. Jeg vil bare studere teaterteorier og manifester for alltid.

(Ps, hvis det mangler noen J så er det ikke grunnet analfabetisme, men et gammelt tastatur.)
 
 
  räring.
08 July 2008 @ 12:53 pm


jeg har ikke noe kamera men jeg har en dinosaur (som spiser is!) fra verdens søteste, jeg har to filmer som skal til fremkalling og jeg har ikke tenkt å skrive noe om Roskilde ennå, jeg skal vaske klær og høre på Laura Marling også etterpå kanskje. Akkurat nå klarer jeg ikke formulere noe, bare

disco og sol og regn og dumle.
Tags:
 
 
 
  räring.
24 June 2008 @ 11:49 am



"Old enough now to change your name
when so many love you is it the same?"




Det er to grunner til at jeg drar på Roskilde,
1.Cowgirl in the sand - Neil Young
2. (I can't get no) Satisfaction - Cat Power
Tags:
 
 
  räring.
11 June 2008 @ 07:17 pm
Jeg er ferdig med videregående og jeg har aldri aldri vært så sliten i hele mitt liv. Kroppen skjelver, knærne er fulle av brannsår og blåmerker, men jeg er glad innenfor ribbena. Organene mine danser og koser seg. For nå er det feri. Og jeg fikk sekser på avsluttende eksamen i bevegelse. Så da var det verdt å sitte på bussholdeplassen klokka halv seks i dag tidlig. Det var verdt alle brannsårene. Disse tre årene har vært verdt det. Og nu er det slut. På onsdag er det avslutning på Bakke gård og da skal vi grine i sola eller regnet. Jeg er så glad i klassen min, men jeg er så glad for at det er over nå. Det er nok.
 
 
  räring.
29 May 2008 @ 09:26 pm
Vi har hatt Teaterproduksjonseksamen.
Vi fikk 6. Det er sinnsvagt. sinnsvagt deilig.
 
 
  räring.
24 May 2008 @ 02:20 am

"Yellow submarine" er en nydelig fin og visuell film. Sinnsykt laget, og alt er tegnet for hånd. Og, musikken <3 Dessuten er den så sjarmerende i seg selv.

Her om dagen tenkte jeg på at sånne jenter som klarer å smile til fremmede, de liker jeg. Jeg klarer ikke det, jeg bare glaner og ser vekk som den skumle stalkeren jeg er, men sånne jenter som ser på deg sånn mykt og smiler forsiktig og varmt, de gjør meg helt myke inni. Hallo dere jenter, jeg elsker dere. Vær sånn for alltid. Åhå.
 
 
  räring.

Åhå! Han må jo vinne <3